USAs engasjement i Vietnam strekker seg tilbake til Trumanperiodem da de ga Frankrike både økonomisk og militær hjelp for å hindre kommunistisk overtakelse av koloniene der. I 54 trakk Frankrike seg ut, og landet ble delt i to. USA fortsatte å støtte det anti-kommunistiske regimet Sør-Vietnam. Men USA klarte ikke å styrke eller reformere regimet, som var gjennomkorrupt. Så rundt 1964 så det ut som om 1964 så det ut som om de kommunistvennlige opprørerene i FNL skulle kunne vinne makten. Etter et angrep på et amerikansk krigsskip på patrulje i Tonkin-bukta, påstått uprovosert, ga en nesten enstemming kongress sin støtte til militære operasjoner i Vietnam.

Lyndon B.Johnson begynte å forflytte store styrker til Vietnam. En halv million soldater i 1968, samt store marine og flystyrker. Og de brukte dem ikke bare mot FNL, men også mot Nord-Vietnam Men på tross av massiv amerikansk bombing ga ikke regimet der etter.

FNL og Nord-Vietnam startet en større offensiv mot alle større urbane sentra i Sør-Vietnam i 1968, Tet-offensiven. Den var mislykket militært, men var allikevel nyttig da den overbeviste mange i USA om at krigen ikke kunne vinnes uten store ofre. Motstand mot krigen ble en sak i den amerikanske valgkampen det året, og Lyndon B.Johnson valgte å la være å stille til gjenvalg etter å ha fått massiv kritikk internt hos Demokratene. Han begrenset bombeangrepene, og åpnet fredsforhandlinger med Nord-Vietnam. Bombingen av Nord-Vietnam stoppet helt opp første november, og i valget rett etter vant republikanerenes kandidat Richard Nixon en knapp seier.

USAs engasjement i Vietnam kostet. Ikke bare fikk den nasjonale selvfølelsen og det interne politiske samholdet en knekk. Det svekket også prestisjen i verden forøvrig. Kostet enormt med penger, skaffet store underskudd i statsbudsjettene, og en økende inflasjon.