USA opptrådte mer og mer som en imperialistisk makt fra 1890 og fremover. Sosialdarwinismen var populær i den vestlige verden, rasisme ble løftet opp som en vitenskaplig tese, survival of the fittest gjaldt også forholdet mellom stater. USA (blant andre) bygget opp sterke krigsflåter siden kontroll over havene ble sett på som en nøkkel til suksess i denne kampen for tilværelsen. Man ønsket også å utfordre britenes dominans på havet.
Den økonomiske veksten hadde gjort USA i stand til å hevde sine interesser i forhold til andre stater. Den industrielle revolusjonen gjorde i tillegg at landet etterhvert trengre markeder og investeringsmuligheter også utenfor egne grenser. Man skaffet seg betydelige økonomiske interesser i andre land.
Tre begivenheter er viktige rundt århundreskiftet:
Grensekonflikten mellom Venezuela og Britisk Guiana, der USA involverte seg. Som for første gang fikk britene til å vise tegn til å rette seg etter Monroe-doktrinen. I 1906 trakk de flåten sin ut av det karibiske hav.
Den spansk-amerikanske krig i 1898. Der USA blandet seg inn i kubanerenes frigjøringskamp mot Spania, og der USA etter en kort krig tok kontroll over Cuba og Puerto Rico.Filippinene og Guam. Samme år annekterte man Hawai og Wake Island. Året etter de østlige Samoa-øyene.
USAs rolle i Panamas løsrivelse fra Colombia i 1903, og den påfølgende byggingen av Panama-kanalen.
Felles for disse er beliggenheten i eller omkring det karibiske hav, et område av stor strategisk viktighet for USA, som de derfor søkte å sikre seg kontroll over. Med Spania og Storbritannia ute av bildet som sjømakter førte USA en aktiv og aggressiv politkk for å sikre sine interesser i regionen. Fra 1898 til 1932 intervenerte de militært 32 ganger i 9 nasjoner som grenser til det karibiske hav. De tok i perioder direkte kontroll over regjeringene i Den republikanske dominik, Cuba, Haiti og Panama. I Honduras, Mexico, Guatemala og CostaRIca var invasjonene mer begrensede.
USAs imperialisme manglet imidlertid besluttsomhet. Mange mente at direkte imperialisme sto i motsetning til amerikanske selvstyretradisjoner, at det var et brudd på prinsippet om nasjonenes rett til selvbestemmelse. Man hadde en ganske sterk anti-imperialistisk opinion, og militære eventyr hadde det med å bli upopulære på hjemmebane på grunn av kostnadene. USA har derfor som regel ønsket å satse på den billige imperialismevarianete der man går for politisk innflytelse gjennom vennligsinnede regjeringer og USA-trente soldater og politistyrker.
