Alt er relativt, som f.eks debatten i Sovjetunionen på 20-tallet. Forelesningsnotatene hevder at debatten i Sovjetunionen var relativt fri i denne perioden, selv om det var utrenskninger fra partiet og forbud mot fraksjonsdannelse.

Men greit, det ble jo atskillig verre, så relativt sett så var den vel fri da.

I midten av 30-åra ble det nemlig andre boller. Åpen terror begrunnet med at klassekampen var blitt skjerpet. Utløst ved mordet på partilederen i Leningrad, Sergej Kirov den første desember 1934.

Stalin offentliggjorde sin sorg, var med på å bære kisten, og styrte forhøret av morderen. Det siste gjorde han alene. Sannsynligvis var det også Stalin som hadde bestil drapet for å bli kvitt en populær rival. En gruppe hadde forsøkt å få Kirov til å stille opp mot Stalin som generalsekretær på partikongressen tidligere på året.

Av 1966 utsendinger på kongressen i 34 var 1108 av dem skutt da den neste kongressen ble holdt fem år senere.

Moskva-prosessene startet sommeren 1936 med anklager mot venstreavvikerene Kamenjev og Sinovjev. Tiltalen var sabotsje mot det sovjetiske samfunn, og morkomplott mot Stalin og andre ledere. Tilståelser ble tvunget frem, og de ble henrettet.

Neste år var det marskalk Thukhasjevskij og andre ledende offiserer i Den Røde Arme som sto for tur. Dømt og henrettet for landsforrædersk virksomhet i samarbeid med Nazi-Tyskland.

Høyreavvikerene ble tatt i 1938, blant andre Bukharin og Rykov.

Etter 38 avtok det noe, prosessen hadde løpt løpsk, ingen følte seg trygg. Det virket lammende på samfunnet. Så godt som alle sentrale bolsjeviker fra 1917 ble rensket ut, og også mange andre partimedlemmer ble arrestert og drept. De fleste av ofrene var altså partimedlemmer. Offisielle tall forteller at ca 786 000 bele henrettet i årene 1930 til 1953, flest mellom 34 og 38. 3.8 millinoner ble dømt og fengslet. Mange av dem sendt til arbeidsleire.

Det avtok alstå noe etter 38, men prosessene fortsatte likevel frem til Stalins død i 53