Lenin mente at det ville bli nødvendig å føre NEP-politikken lenge, kanskje i 25 år, men når Stalin fikk makten i 29 så ble NEP-politikken forlatt. Det ble besluttet å gå for en rask industrialisering av Sovjetunionen, og i desember startet kollektiviseringen av landbruket. Det var dette som var den virkelige revolusjonen for befolkningen.

Ingen var uenige i at industrialisering måtte til. Spørsmålet var hvor raskt man skulle gjøre det, og hva man skulle prioritere. Forbruk eller tyngre industri.

Kollektivisering av jorda var man også enig i. Men hvordan? Når? Lenin advarte mot for stor bruk av tvang, kollektiviseringen skulle være gradvis og frivillig.

Men det evige problemet var kapital. Hvordan skulle industrialiseringen finansieres? Siden det var få utlendinger som ville investere i Russland måtte man finne pengene hjemme, og det var der bøndene kom inn. Staten måtte kjøpe fra bøndene til lav pris, og selge videre til høy pris. Omtrent slik Rimi-Hagen bygde formuen sin altså.

Men det var problemer. Bondetampene holdt tilbake varer i både 26 og 27, særlig korn. Staten fikk ikke kjøpt nok, og varebyttet mellom by og land kom ut av balanse. Det var problematisk å få nok mat til byene, og landsbygda ville ikke kjøpe varen fra industrien.

Bukharin foreslo å betale mer for kornet, slik at bøndene ville selge, men Stalin syntes det ble for pusete. Han ville tvinge dem. Dermed ble det brudd mellom Stalin og høyrefløyen, og Stalin tok beslutningen om å kollektivisere all jord.

Mer om dette i neste post: