Marxisme var først og fremst en analyse av eksisterende borgerlige samfunn i Vest-Europa, og til liten hjelp for bolsjevikene når det gjaldt å finne ut hvordan man egentlig skulle styre dette her. Krigskommunismen besto i en sosialisering av industri, banker og transport. Uten at man egentlig hadde noen plan om det!

Tanken var egentlig at bankene skulle nasjonaliseres eller samles under statlig kontroll, ellers skulle de største bedriftene nasjonaliseres, men ikke alle. Utgangspunktet var altså at man hadde tenkt seg en begrenset og ganske forsiktig form for sosialisering. Økonomien skulle fortsatt være kapitalistisk, men styres sentralt.

Men arbeiderne og sovjetene tok rett og slett over fabrikkene, og for å unngå komplett kaos ble alle fabrikkene sosialisert og økonomien ble sentralstyrt.

Bøndene var et problem. De produserte mindre enn før, og det som ble produsert gikk til selvforsyning eller ble lagret mens man ventet på bedre tider. Bøndene var rett og slett ikke interessert i å gi fra seg produktene sine. Pengepolitikken var i krise, i stedet hadde det utviklet seg en bytteøkonomi.

I mars 21 var industriproduksjonen ned med 30% fra førkrigsnivå. jorbruksproduksjonen var ned med 60%. Man trengte bøndene for å skaffe mat til byene, og for å få til dette begynte bolsjevikstyret å rekvirere bøndenes produkter.

Resultatet var hungersnød, og inn kom folkeforbundet, Nansen og Quisling, i 21-22- 5 millioner døde av borgrkrig og sult, like mange som følge av første verdenskrig.

Men verre skulle det bli…