Det var blndene som var den store samfunnsgruppen i Russland. Arbeiderklassen var liten før revolusjonen, etter borgerkrigen var den så godt som forsvunnet. Man hadde et proletariets diktatur, men man hadde ikke noe proletariat. Dette var et problem.

Makta hadde de tatt, dels i frykt for en kontrarevolusjon, samtidig som de var overbevist om at resultatet ville bli en revolusjon også i vesten. Lenin beholdt trua, men det viste seg ganske snart at Russland måtte utvikle et sosialistisk system på egenhånd. I 1922 tok de navnet Sovjetunionen.

Lenin døde i 1924, og en ideologisk konflikt oppsto mellom Stalin og Trotskij. Stalin trodde på sosialisme i ett land, at den kunne utvikles i Sovjetunionen uten hjelp fra andre lande. Trotskij mente at sosialismen ikke kunne lykkes i Russland utenhjelp fra de mer velutviklede økonomiene i Europa. Derfor måtte man holde fokuset på verdensrevolusjonen.

Det russiske samfunnet gikk gjennom tre økonomiske faser etter revolusjonen:

18-21: Krigskommunismen
21-27: NEP (Ny økonomisk politikk)
28/29 og fremover: Femårsplaner og kollektivisering.

Vi tar dem etter tur: