Eller Spanias gullalder om du vil. Phillip II styrte showet fra 1556 til 1598. Arvet Spania, Nederland, Burgund, Milan, Napoli, The New World. Heldig for ham at det ikke var i dag, arveavgiften ville tatt knekken på ham. Phillip var katolikk mer enn noe annet. Temmelig fanatisk.
Man regner Siglo de Oro til å være de hundre årene fra 1550 til 1650. År der det er en gjensidig tillit mellom Spania, England, Frankrike og Nederland over religion. Elisabeth får pepper av paven, protestantar massakreres på St.Bartholemew’s Day, Tyrkerne får bank i Lepanto, og alt er hunky dory.
Men så begynner de å drive med opprør i Nederland.
Nederland: 17 provinser. Tyske dialekter i nord med sildebyene Amsterdam og Rotterdam. Franske dialekter i sør og Antwerpen der man har portugisisk handel i massevis. En haug med provinser som forenes i motstand mot Spania. samt økning av protestanter i sør med flyktende kalvinisthugenotter.
Revolt mot utlendingen Phillip, både økonomisl, politisk og religiøs. Startet med Phillips beslutning om å innføre inkvisisjonen i Nederland. Masserevolt av fanatiske kalvinister. Fikk følge av lønnsmottagere med økonmiske motiver. Phillip sendte Duke of Alva for å slå ned opprøret. Tusener ble henrettet, skattene øket, eiendommer beslaglagt, også fra viktig adel. Det var ikke så lurt da de forente seg under William av Orange. Resultatet var anarki, borgerkrig, og et folk forent mot Spania.
Med engelsk sikkerhet på spill i konflikten med Nederland går Elisabeth inn i kampen på Nederlandsk side.
Duke of Parma, soldat og diplomat, vinner over katolikker og moderate som var opprørt over tilstanden. De 7 provinsene i nord hopper ut av Utrecht-unionen og danner Holland. Parma går etter Antwerpen, og Elisabeth går formelt inn i krigen.
Phillip ber sin spanske armada angripe England (som har henrettet Mary of Scots for å hindre katolsk opprør) men de får bank av Drake og “Protestant Wind”, stormen som ødela for spanjolene og var sterkt delaktig i nederlaget.
Konsekvenser: Nederland ble delt for all fremtid, engelskmennene fikk et skikkelig boost for selvtilliten. Protestantisk Holland, tolerant overfor en stor katolsk minoritet. Amsterdam reiser seg. Spansk Nederland forblir katolsk.
Spanias nedtur begynner. Generasjoner med krig skapte hidalgos som foraktet arbeid. Det sterke fokuset på religion skapte økonomisk svakhet. Utvisningen av Moriscoene kostet Spania mange sosialt betydningsfulle innbyggere. Splittelsen mellom Castillian og Catalan ble verre.
Paralellt med vitenskapsrevolusjonen hadde vi hekseforfølgelsene, et slående eksempel på at selv om kunnskapen var på fremmarsj, så vandret fortsatt Gud og Djevelen blant oss. Hekseforfølgelsene startet på 1500-tallet, og det varte et godt stykke inn på 1600-tallet. Heftigst i perioden 1580-1630.
Kristendommen var truet av hekser i pakt med djevelen, og dermed var jo også det bestående samfunn i trøbbel også. Noen generelle trekk:
80 prosent av de som ble beskyldt for hekseri var kvinner. Noe som kan skyldes det mannsdominerte samfunnet, der fordommer mot en underlegen gruppe, og mannlige forestillinger om kvinnelig seksualitet spilte en viss rolle.
Interessant, og litt mindre kjent fra før, ihvertfall for meg, var det at omfanget av hekseforfølgelsene var størst i grenseområder mellom katolske og protestantiske områder. Noe som antyder at forfølgelsene rammet hardest der religiøse konflikter allerede var på kokepunktet.
Men vitenkapsrevolusjonen bidro til at hekseforfølgelsene roet seg kraftig ned utover på 1600-tallet. Heksebrenning ble forbudt i det spanske imperiet i 1614.
Også 1600-tallets vitenskapsrevolusjon var en elitegreie. Tankene og ideene var forbehold en liten og lukket del av befolkningen, og spredde seg i liten grad nedover til folk flest. Eliten og samfunnet forøvrig forsøkte ikke å endre på avstanden mellom eliten og folk flest i særlig grad heller.
Vitenskapsrevolusjonen sørget for å gjennomføre renessansens brudd med kirkens idealer. Nye metoder for vitenskapen ble innført. Guds vilje holdt ikke lenger som forklaring, man søkte etter fysiske og/eller logiske årsaker.
Empiristene ga et filosofisk grunnlag for de naturvitenskapelige konklusjoner, fornuftsfilosofene utviklet og bevisstgjorde våre analyserende evner. Og siden begge disse metodene var mangelfulle så fikk vi også en kombo som gjerne kalles den hypotetisk-deduktive metode (av dem som klarer å huske det). Altså: Først hypotese, så teori, så forsøker man å bekrefte eller avkrefte ved testing av fakta og erfaring.
Vitenskapsrevolusjonen markerer altså en generell sekularisering, og en økt tro på menneskenes evne til å finne forklaringer. Men Gud var ikke helt død enda…
En rekke viktige landevinninger fulgte i vitenskapsrevolusjonens kjølvann. Isaac Newton utformet tyngdeloven. William Harvey gjorde store medisinske fremskritt, han oppdaget og forklarte sammenhengen mellom hjertets pumpefunksjon og blodets kretsløp. Og det var ikke bare innen naturvitenskapen man gjorde fremskritt. Fysiske oppdagelser undergrav kirkens altomfattende syntese, samtidig som den ble angrepet fra filosofisk hold. Francis Bacon og Rene Descartes kom med erfaringsfilosofi og rasjonalisme.
Ganske uforklarlig kanskje, innenfor den katolske kirken skal man ha vansker med å gi en god forklaring. Men kanskje er årsaken kirkens teologiske posisjoner i middelalderen. Man hadde som ambisjon å kunne forklare alt. En helhetssyntese på verden, og man var sikker på at man kjente til alle sannheter? Det heliosentriske verdensbildet og flere andre vitenskaplige oppdagelser rokket ved dette. Det var ikke mulig å få den nye vitenskapen og den nye kunnskapen til å passe med kirkens gamle forestillinger uten å dumme seg ut. Husk også på at protestantene i denne perioden utfordret paven og katolikkene. De satt i klemma?
Vitenskapen og den katolske kirken var tett sammenknyttet frem til slutten av 1500-tallet, men etter 1600 forandret kirkens åpenhet for vitenskapen seg. I stedet begynte man å benekte vitenskapens resultater. Som for eksempel at sola er universets sentrum.
Kopernikus lanserte teorien, som ble fordømt av kirken, samtidig som den anerkjente at Kopernikus gjerne måtte få ha denne teorien, om han nå absolutt skulle være på den måten. Verre gikk det når Giorando Bruno forsvarte dette heliosentriske verdensbildet, han ble brent på bålet som kjetter. Men han surra seg da også bort i okkultisme og magi. Galileo Galilei bygde sitt teleskop, rettet det mot himmelen, og bekreftet Kopernikus teorier, men kirken var ikke imponert. Han ble etterhvert tvunget til å ta avstand fra hele heliosentrien, og fornekte det han hadde sett med egne øyne.
Resultatet var et brudd mellom kirken og vitenskapen. I de katolske landene ble vitenskapen enten lammet, eller jaget bort. Inkvisisjonen truet i bakgrunnen. Nordvest i Europa gikk det langt bedre. Vitenskapen lot seg kombinere med de reformerte kirkene på langt bedre vis.
Renessansen røsket opp i mange av middelalderens forestillinger, og la et grunnlag for en vitenskapsrevolusjon på 1600-tallet, kjennetegnet av en rekke oppdagelser av fysisk art, med stor betydning for menneskene og deres oppfatning av verden.
Renessansen var starten på en sekularisering av vesten. Menneskene og samfunnet ble verdsliggjort, og troen på menneskenese evner og muligheter erstattet troen på Guds tilstedeværelse på jorden.
Viktig dog: Renessansen betydde en revolusjonerende endring i overklassen og de opplystes måte å se verden på, men for “folk flest” fortsatte nok den middelalderske forestillingene å eksistere i enda noen århundrer.
Renessansekulturen var en utpreget elitekultur der kjennskap til antikken var basis, og også kjennskap til utdødde språk som gammel-gresk. En kultur på høyt nivå, men en kultur for de få.
Renessansen var en kulturrevolusjon som endret måten folk tenkte og så på seg selv og verden på. Seks punkter: