June 2010
1 post
Siglo de Oro
Eller Spanias gullalder om du vil. Phillip II styrte showet fra 1556 til 1598. Arvet Spania, Nederland, Burgund, Milan, Napoli, The New World. Heldig for ham at det ikke var i dag, arveavgiften ville tatt knekken på ham. Phillip var katolikk mer enn noe annet. Temmelig fanatisk.
Man regner Siglo de Oro til å være de hundre årene fra 1550 til 1650. År der det er en gjensidig tillit mellom Spania,...
April 2010
10 posts
Hekseforfølgelsene
Paralellt med vitenskapsrevolusjonen hadde vi hekseforfølgelsene, et slående eksempel på at selv om kunnskapen var på fremmarsj, så vandret fortsatt Gud og Djevelen blant oss. Hekseforfølgelsene startet på 1500-tallet, og det varte et godt stykke inn på 1600-tallet. Heftigst i perioden 1580-1630.
Kristendommen var truet av hekser i pakt med djevelen, og dermed var jo også det bestående samfunn i...
Fortsatt elite
Også 1600-tallets vitenskapsrevolusjon var en elitegreie. Tankene og ideene var forbehold en liten og lukket del av befolkningen, og spredde seg i liten grad nedover til folk flest. Eliten og samfunnet forøvrig forsøkte ikke å endre på avstanden mellom eliten og folk flest i særlig grad heller.
Vitenskapsrevolusjonen
Vitenskapsrevolusjonen sørget for å gjennomføre renessansens brudd med kirkens idealer. Nye metoder for vitenskapen ble innført. Guds vilje holdt ikke lenger som forklaring, man søkte etter fysiske og/eller logiske årsaker.
Empiristene ga et filosofisk grunnlag for de naturvitenskapelige konklusjoner, fornuftsfilosofene utviklet og bevisstgjorde våre analyserende evner. Og siden begge disse...
Landevinninger
En rekke viktige landevinninger fulgte i vitenskapsrevolusjonens kjølvann. Isaac Newton utformet tyngdeloven. William Harvey gjorde store medisinske fremskritt, han oppdaget og forklarte sammenhengen mellom hjertets pumpefunksjon og blodets kretsløp. Og det var ikke bare innen naturvitenskapen man gjorde fremskritt. Fysiske oppdagelser undergrav kirkens altomfattende syntese, samtidig som den ble...
Hvorfor var katolikkene så dumme?
Ganske uforklarlig kanskje, innenfor den katolske kirken skal man ha vansker med å gi en god forklaring. Men kanskje er årsaken kirkens teologiske posisjoner i middelalderen. Man hadde som ambisjon å kunne forklare alt. En helhetssyntese på verden, og man var sikker på at man kjente til alle sannheter? Det heliosentriske verdensbildet og flere andre vitenskaplige oppdagelser rokket ved dette. Det...
Vitenskapen og kirken
Vitenskapen og den katolske kirken var tett sammenknyttet frem til slutten av 1500-tallet, men etter 1600 forandret kirkens åpenhet for vitenskapen seg. I stedet begynte man å benekte vitenskapens resultater. Som for eksempel at sola er universets sentrum.
Kopernikus lanserte teorien, som ble fordømt av kirken, samtidig som den anerkjente at Kopernikus gjerne måtte få ha denne teorien, om han nå...
Vitenskapsrevolusjon på 1600-tallet
Renessansen røsket opp i mange av middelalderens forestillinger, og la et grunnlag for en vitenskapsrevolusjon på 1600-tallet, kjennetegnet av en rekke oppdagelser av fysisk art, med stor betydning for menneskene og deres oppfatning av verden.
Renessansen oppsummert
Renessansen var starten på en sekularisering av vesten. Menneskene og samfunnet ble verdsliggjort, og troen på menneskenese evner og muligheter erstattet troen på Guds tilstedeværelse på jorden.
Viktig dog: Renessansen betydde en revolusjonerende endring i overklassen og de opplystes måte å se verden på, men for “folk flest” fortsatte nok den middelalderske forestillingene å eksistere...
Kulturrevolusjon
Renessansen var en kulturrevolusjon som endret måten folk tenkte og så på seg selv og verden på. Seks punkter:
Middelaldermennesket så på verden som uforanderlig. Det man ikke forsto var “Guds vilje”. Dette endret seg med renessansen. Man begynte å stille spørsmål ved det bestående. Man utviklet en mer kritisk holdning.
Denne utviklingen gjorde at synet på selve tiden endret seg. Fra...
Renessansen
Renessansen: Nord Italia og Firenze. Slutten av 1300-tallet til begynnelsen av 1500-tallet. Avsluttet etter reformasjonen. (Er det vanlig å hevde)
Renessanse = Gjenfødelse. Renessansemennesket så på seg selv som kulturelt gjenfødt etter middelalderens lange avvik. (Fra Vest-Romerrikets fall til deres egen tid)
Middelalderen var mørk, forfall, splittelse, ukultur. I motsetning til antikkens...
September 2009
50 posts
Ikke lenger bi-polar
Den bi-polare verdensordningen vi hadde på femtitallet ble mindre dominerende utover 60 og 70-tallet. Nixon tok konsekvensen av det og under ledelse av sikkerhetsrådgiver, senere utenriksminister Kissinger begynte USA å føre en politikk preget av god gammel stormaktsdiplomati. Viktigst at de utnyttet motsetningene mellom Kina og Sovjetunionen. Nixon besøkte Kina i 72, og forbindelsene dem i mellom...
Fire fronter
USA ble utfordret på fire fronter på slutten av 60, begynnelsen av 70-tallet.
Økonomisk av Vest-Europa, Japan, og de oljeproduserende landene.
Politisk av dem som mente deres engasjement i Vietnam, og for den saks skyld i resten av den tredje verden, ikke kunne forklares.
Ideologisk av de sterke venstreorienterte strømningene over mye av verden i denne perioden. (sekstiåtterene) Marxismen...
USA internasjonalt, 68-75
USAs posisjon internasjonalt var tydelig svekket midt på syttitallet. Det var ikke så rart, og delvis også en ønsket utvikling fra amerikansk side. Posisjonen i 45 var basert på den enorme innsatsen for å styrke amerikansk industri under krigen, samt at de gamle stormaktene var sterkt svekket etter krigen. USA bidro jo selv sterkt til at disse skulle reise seg, så at styrken var relativt svekket...
Yom Kippur-krigen
Yom Kippur-krigen fikk også konsekvenser for USA. De støttet Israel, mens Sovjet sørget for våpen til Egypt og Syria. Krigen førte til den store oljekrisa i 1973, og var en viktig årssak til at internasjonal økonomi på 70-tallet gikk inn i en svært vanskelig periode. Den amerikanske økonomien ble spesielt hard rammet.
USAs innblanding i konflikter i den tredje verden bidro altså til å svekke USA...
Vietnam
USAs engasjement i Vietnam strekker seg tilbake til Trumanperiodem da de ga Frankrike både økonomisk og militær hjelp for å hindre kommunistisk overtakelse av koloniene der. I 54 trakk Frankrike seg ut, og landet ble delt i to. USA fortsatte å støtte det anti-kommunistiske regimet Sør-Vietnam. Men USA klarte ikke å styrke eller reformere regimet, som var gjennomkorrupt. Så rundt 1964 så det...
Cubakrisen
Castro og den revolusjonære 26.juli-bevegelsen tok makten på Cuba sent i 1959. Samfunnet ble fort forandret i sosialistisk retning. Forholdet til USA forvitret, og diplomatiske forbindelser ble brutt tidlig i 61. Samtidig knyttet Cuba seg til Sovjetunionen.
Dette var overraskende, Castros politiske program hadde ikke vært verken sosialistisk eller kommunistisk, men radikalt, liberalt og...
Den tredje verden
Det var Alfred Sauvy, økonom og demograf, som var først ute med begrepet “den tredje verden”. Det var en sammenligning med tredjestanden i Frankrike før og under den franske revolusjonen. Felles for dem var at de hadde blitt ignorert og foraktet, men at de også ville hevde seg. Altså understreket han at den tredje verden både var blitt politisk ekskludert, men også at de representerte...
Tøvær og romkappløp
Våpenhvilen i Korea markerte slutten på den første fasen i den kalde krigen. Stalin døde så i 1953, og Eisenhower fintet ut McCarthys forsøk på å få i gang en etterforsking av Eisenhoweradministrasjonen og det militære. Sovjet avsluttet firemaktsopposisjonen av Østerrike i 1955, og samme år møttes Eisenhower og Sovjets nye sjef Khrustsjov til samtaler i Geneve. Uten at de førte til noe konkret,...
Koreakrigen
Korea hadde vært under Japansk kontroll siden 1910, men i sluttfasen av den annen verdenskrig ble de jaget på dør. USA og Sovjet gjorde en avtale som innebar at japanerene nord for 38de breddegrad skulle overgi seg til Sovjet, de som befant seg sør for den skulle overgi seg til amerikanerene. Korea ble dermed delt i to.
Planen var at Korea skulle få sin selvstendighet, men det trakk ut, og Stalin...
Kommunistfrykt
At kommunistene tok makten i Kina var et sjokk for amerikanerene. De skulle oppleve et sjokk til samme året: Sovjet sprengte sin første atombombe.
Jakten på syndebukker startet. Hvordan tapte man Kina? Hvordan hadde Sovjet klart å lage en atombombe? Truman hadde blitt gjenvalgt i 48, men etter disse sjokkene i 49 kom beskyldningene. Han hadde vært for slapp i kampen mot kommunismen. Var kanskje...
Asia
Oppdemmingspolitikken funka bra i Europa. Asia var en helt annen sak.
Truman forsøkte å få til en avtale mellom Chiang Kai-sheks nasjonalistregjering og de kommunistiske opprørerene i 45, men det gikk ikke så bra. Mao fikk som vi vet overtaket i kampene og tok kontroll over fastlandet, mens nasjonalistregjeringen rømte til Taiwan. I 1949 var dette. Således ble Folkerepublikken Kina etablert, og...
NATO
Neste punkt i oppdemmingspolitikken etter Marshallhjelpen var NATO. Som ikke var den første formelle forsvarsalliansen amerikanerene opprettet etter krigen. Rio-traktaten var først ute i 47, en avtale mellom USA og 19 andre land på det amerikanske kontinentet. NATO kom i 49. SEATO (South East Asia Treaty Organization) fulgte så i 54, med Australia, Frankrike, Storbritannia, New Zealand, Pakistan,...
Marshallhjelp
Kommunistene sto sterkt i flere europeiske land etter krigen. Særlig i Italia og Frankrike. Økonomien var i en elendig forfatning, og vinteren i 46-47 var hard. USA fryktet at indre sosial uro, kommunistisk agitasjon og sovjetisk press skulle gjøre flere land mer velvillig innstilt til Moskva. (Man fryktet ikke egentlig invasjoner) Man fryktet kommunistisk innflytelse og politisk makt i...
Oppdemmingspolitikken
USA, Storbritannia og Sovjet var allierte under krigen, men etter Tysklands kapitulasjon varte ikke det så lenge. Sovjet tok kjapt politisk kontroll over Øst-Europa gjennom de nasjonale kommunistpartiene der. Vestmaktene likte ikke det noe særlig, og de fryktet at Sovjet skulle legge ende flere områder under seg. Det var flere kritiske tilfeller i Europa, og Asia.
Den utløsende faktor for full...
Mot kald krig
Flere møter fant sted under og like etter krigen mellom lederene for USA, Storbritannia og Sovjetunionen. Hvordan verden skulle se ut når krigen var over var temaet, og resultatet var at FN ble opprettet for å håndtere fremtidige sikkerhetsspørsmål. 50 nasjoner underskrev, og våren 45 var det på plass.
Roosevelt ville dessuten ha et internasjonalt økonomisk samarbeid. 44 nasjoner samlet seg i...
Etter annen verdenskrig
USA var det eneste landet, i hvert fall av stormaktene, som kom styrket ut av krigen. De europeiske landene var ødelagt økonomisk, hadde opplevd store ødeleggelser, og store tap av menneskeliv. I USA derimot hadde krigen kurert depresjonen. Industriproduksjonen hadde økt enormt i krigsårene, de produserte nå mer enn en tredjedel av all verdens varer, og var verdens største eksportnasjon. De hadde...
Andre verdenskrig
USA erklærte seg som nøytralt også under andre verdenskrig, men det var ingen grunn til å tvile på at de hadde sympatien plassert bak de engelske og franske styrker. At de også ønsket å bidra med hjelp var også klart, spørsmålet var hvordan og hvor mye. Dette var en stor sak under valgkampen i 1940 der Roosevelt erklærte at ingen amerikanere skulle sendes i krig utenlands. Til tross for at...
Mellomkrigstiden
Etter første verdenskrig var det en tendens til at mange amerikanere begynte å se på USAs inntreden som en feiltagelse. Man hadde lite til overs for europeisk politikk, særlig selvfølgelig den radikale varianten, med bolsjevikene i Sovjet som skrekkeksempelet. Dette ga seg blant annet utslag i strengere innvandringslover.
I politikken var det republikanerene som førte an, gjennom tre presidenter:...
Woodrow Wilsons visjoner og Versailles
Med sin inntreden i første verdenskrig hadde USA nølende tatt plass midt på scenen. Woodrow Wilson hadde nok lyst til å bli der. Allerede mens krigen fortsatt gikk sin gang hadde han satt opp fjorten viktige punkter for veien videre. Han ville skape en ny verdensorden basert på prinsipper om offentlige avtaler mellom nasjonene, demokrati, nasjonal selvbestemmelse, nedrusting, fri ferdsel på havet,...
Første verdenskrig
USA holdt seg lenge utenfor første verdenskrig. Ved krigsutbruddet erklærte de seg for nøytrale. Alle land kunne handle med USA så lenge de hadde penger å betale med, og fikset transporten selv. Britene satte imidlertid inn en blokade som hindret sentralmaktene i å få forsyninger fra USA. USA protesterte mot blokaden, og forholdet mellom London og Washington var ikke spesielt godt. Men siden det...
USAs imperialisme
USA opptrådte mer og mer som en imperialistisk makt fra 1890 og fremover. Sosialdarwinismen var populær i den vestlige verden, rasisme ble løftet opp som en vitenskaplig tese, survival of the fittest gjaldt også forholdet mellom stater. USA (blant andre) bygget opp sterke krigsflåter siden kontroll over havene ble sett på som en nøkkel til suksess i denne kampen for tilværelsen. Man ønsket også å...
Utenrikspolitikk på 1800-tallet
Demografisk og økonomisk var USA utvilsomt en stormakt fra slutten av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet. Men militært var de det ikke. I 1900 besto den amerikanske hæren av under 100 000 mann. Russland hadde 1.2 millioner.
Dette skyldtes ikke at den økonomiske og den demografiske veksten hadde vært så hurtig at man rett og slett ikke hadde rukket å oppgradere militæret. Det var et...
Amerikas århundre
Det 20de århundre ble det amerikanske århundre. Hvorfor?
En enkel forklaring: Landet vokste raskere, både demografisk og økonomisk, enn stormaktene i Europa etter 1865. (Og USA vokste bra fort før 1865 også.)
USA hadde 5.3 millioner innbyggere i 1800. Nesten 13 millioner i 1830. I 1890 var de oppe i 62,6 millioner, større enn Tyskland, omtrent halvparten av Russland. Men i 1938 var det hele 138...
Khrustsjov faller
Sovjetunionen fikk atombomben i 1949. Hydrogenbomben i 55. Det fikk Khrustsjov til å skjære ned forsvarsbudsjettet. Stående styrker ble redusert med en tredjedel, og marinefartøy ble hugget opp. Man reduserte utgiftene, og økte arbeidsstyrken.
Men de militære likte ikke dette noe særlig, og håndteringen av Cubakrisen i 62 skapte misnøye både hos politikere og militære.Jordbrukspolitikken og...
To infinity, and beyond!
Den 22 partikongressen, som altså var i 1961, vedtok et helt nytt partiprogram med flotte erklæringer om at det kommunistiske idealsamfunnet var nært forestående. Man slo fast at Sovjetunionen hadde nådd det sosialistiske stadiet, og nå sto på dørstokken, klare for å legge de materielle forutsetningene for kommunismen. Når man var kommet til det stadiet, innen 1980 regnet man med, så ville det...
Avstalinisering
Khrustsjov hang bjella på katten under den 20de partikongress i 56. Der anklaget han Stalin for å ha innført persondyrkelse av seg selv, for å ha vært en despot, for utrenskningene på 30-tallet, og for nederlaget når Tyskland angrep i 41. Talen ble ikke gjengitt i sovjetisk presse før i 1990, men innholdet ble kjent ettersom den ble elst opp på partimøter rundt om i landet.
Talen frikjente...
Maktkamp
Stalins død førte naturligvis til kamp om makten, men det var ikke bare bare. Alle i eliten hadde gjort karriere ved Stalins hjelp, de hadde fått sine posisjoner gjennom å spille hans spill. Fordømte de stalinismen var det omtrent som å sage over grenen de selv satt på?
Men det var gode grunner for å bryte med Stalin. Hans regime hadde rammet ledende kommunister særlig. Med nye utrenskninger...
Ensretting
Sovjetunionen var veldig sentralisert. Stalin var partiets og statens leder, og styrte landet som eneveldig diktator gjennom et eget sekretariat.Dette kvalte initiativ og oppfinnsomhet. Initiativ var definert som det å søke etter den beste måten å gjennomføre en gitt ordre på.
Ideologien var Marxismen-leninismen, og proletariets diktatur rådde i hvert fall i teorien. Samfunnet eide...
Red Army Blues
Hitler angrep Sovjetunionen i juni 1941. Det ble nok en katastrofe for russerene. Sovjetunionen vant jo til slutt, men det kostet dyrt. 20 millioner mennesker mistet livet som en følge av krigen, og og de materielle ødeleggelsene var enorme. Hele den vestlige delen av Sovjetunionen var blitt lagt øde som en følge av den brente jords taktikk. Begge parter tok den i bruk. Resultatet var at den...
Moskva-prosessene
Alt er relativt, som f.eks debatten i Sovjetunionen på 20-tallet. Forelesningsnotatene hevder at debatten i Sovjetunionen var relativt fri i denne perioden, selv om det var utrenskninger fra partiet og forbud mot fraksjonsdannelse.
Men greit, det ble jo atskillig verre, så relativt sett så var den vel fri da.
I midten av 30-åra ble det nemlig andre boller. Åpen terror begrunnet med at...
Femårsplaner
I 1929 vedtok man å innføre en femårsplan, med tilbakevirkende kraft. Den gjaldt fra 1928 til 1933, og resultatet var aldeles strålende. Man fordoblet produksjonen i perioden, nye byer ble grunnlagt ved Ural-fjellene i øst, og sysselsettingen i storbyene økte fra 11 millioner til 23 millioner mennesker.
Stalin hadde adoptert motstanderene på venstrefløyens synspunkter, og la mest vekt på...
Kollektivisering
Revolusjonen i 1917 sørget for at de store godsene ble oppstykket. Det meste ble stylkket ut til bøndene som middels store gårder, eller mindre småbruk. Noen få statsbruk hadde også blitt opprettet. Regjeringen prøvde å få bøndene til å opprette andelsselskaper, men uten særlig hell.
I 1929 var 94 prosent av jorda i privat eie.
Men så startet altså kollektiviseringen, formelt i desember 29,...
Stalinepoken
Lenin mente at det ville bli nødvendig å føre NEP-politikken lenge, kanskje i 25 år, men når Stalin fikk makten i 29 så ble NEP-politikken forlatt. Det ble besluttet å gå for en rask industrialisering av Sovjetunionen, og i desember startet kollektiviseringen av landbruket. Det var dette som var den virkelige revolusjonen for befolkningen.
Ingen var uenige i at industrialisering måtte til....
Kuvending
Stalin forandret etterhvert kurs i den økonomiske politikken. Han overtok venstrefløyens program og ønsket nå å forsere industrialiseringen. Da kom han i konflikt med støttespillerene Bukharin, Rykov og Tomskij, men med Trotskij ute av spill ble Stalin partiet, og sovjetunionens ubestridte leder fra 1929.
Maktkamp på Falkum Øst
Lenin ble syk i 1922, og døde i januar 1924. Det sparket i gang en maktkamp om hvem som skulle ta hans plass. Lenin og mange andre så på Trotskij som den mest naturlige kandidaten. Men det dukket opp en motallianse. Sinovjev og Kamenjev, sammen med Stalin slo seg sammen, ikke fordi de var så fordømt politisk enige alle sammen, men mest fordi de var motstandere av Trotskij.
Stalinfløyen...
Den store debatten
20-åra ga en nogenlunde fri debatt om veien videre. Men det var også den siste relativt åpne diskusjonen om vesentlig spørsmål innenfor bolsjevikpartiet. To hovedgrupper sto mot hverandre.
Høyregruppen med Stalin, Bukharin, Rykov og Tomskij fokuserte på et godt forhold til bøndene. De måtte sikres gode priser og gunstige skattevilkår. Dessuten var de opptatt av forbruksvareindustrien. Dette ville...
Ta deg en NEP
Krigskommunismen var altså ikke noen umiddelbar hit, så i 1921 bestemte man seg for å sette på en ny plate. NEP var den nye økonomiske politikken.
Bakgrunnen var misnøye med det strengt sentraliserte styret, streiker mot regimet var en strek i regningen, og Kronstadt-opprøret utenfor Petrograd i 20-21 der marinesoldater som hadde støttet oktoberrevolusjonen krevde demokrati, var et varsel om at...
Krigskommunismen
Marxisme var først og fremst en analyse av eksisterende borgerlige samfunn i Vest-Europa, og til liten hjelp for bolsjevikene når det gjaldt å finne ut hvordan man egentlig skulle styre dette her. Krigskommunismen besto i en sosialisering av industri, banker og transport. Uten at man egentlig hadde noen plan om det!
Tanken var egentlig at bankene skulle nasjonaliseres eller samles under statlig...
Sovjetunionen
Det var blndene som var den store samfunnsgruppen i Russland. Arbeiderklassen var liten før revolusjonen, etter borgerkrigen var den så godt som forsvunnet. Man hadde et proletariets diktatur, men man hadde ikke noe proletariat. Dette var et problem.
Makta hadde de tatt, dels i frykt for en kontrarevolusjon, samtidig som de var overbevist om at resultatet ville bli en revolusjon også i vesten....